Kognitiv terapi

Kognitiv terapi, også kalla kognitiv atferdsterapi, retter seg mot problemløysing og innsikt i samanhengen mellom tenking, handlingar og kjensler. Eit viktig mål er å bryte sjølvforsterkande vonde sirklar som opprettheld psykiske helseproblem.

Det blir gjort ei kartlegging av vanskelege situasjonar, utforming av aktiviteter som gir sjølvtillit og energi, utforsking og eventuelt endring av negative tankemønster, stimulering til auka sosial kontakt og førebygging av tilbakefall.

Eit sentralmål i kognitiv terapi er at pasienten skal bli sin eigen terapeut. Tilnærminga har og form av rettleia sjølvhjelp, med sjølvhjelpslitteratur og nettbaserte sjølvhjelpsprogram.

Kognitiv terapi er ein veldokumentert behandlingsmetode for milde til moderate psykiske lidingar. Dette er bakgrunnen for at kognitiv terapi ofte blir framheva i nasjonale behandlingsrettleiarar, også her i Norge.

Behandlinga kognitiv terapi er ein godt dokumentert behandlingsmetode mot ulike psykiske lidingar.
Her kan du ta gratis sjølvhjelpskurs:
 

Sjølvhjelpskurs mot sosial angst

 

Sjølvhjelpskurs mot helseangst

 

Sjølvhjelpskurs mot panikkangst

 

Sjølvhjelpskurs mot depresjon

 

En kognitiv tilnærming
av psykolog Torkil Berge

Utdrag frå Tankens kraft

Det å bli bevisst negative tankar og jobbe mot å endre dem, kallast ei kognitiv tilnærming. «Kognitiv» viser til kva vi oppfattar, tenkjer og hugsar om noko. Ei kognitiv tilnærming bygger på ideen om at ei hending ikkje automatisk fører til ei kjensle. Mellom hendinga og følelsen er tankane våre omkring hendinga. Eit vakkert eksempel på korleis vi kan arbeide med tankane våre, finst i Daniel Defoes berømte roman om Robinson Crusoe:

Etter at Robinson er skyllet i land på en øde øy som eneste overlevende etter et skipsforlis, jobber han systematisk for at panikken og fortvilelsen ikke skal ta overhånd:

Jeg begynte å tenke alvorlig over de forholdene som jeg var henvist til, og jeg skrev en liste over alt jeg eide … for å oppta tankene og hindre dem i  ustanselig å vende tilbake til min fortvilte situasjon. Etter hvert som fornuften begynte å bli herre over motløshet og fortvilelse, forsøkte jeg å sette fordelene opp mot ulempene, og jeg kom til at min skjebne kunne vært verre.

Vi får så  en oversikt over Robinsons negative tanker og støttende tanker:

Negativt: Jeg er blitt slynget opp på en øde øy og har ikke noe håp om å bli reddet.

Støtte: Men jeg er i live og druknet ikke, slik som alle mine kamerater.

Negativt: Jeg har nesten ikke klær.

Støtte: Men jeg lever i et varmt klima.

Negativt: Jeg er så å si uten forsvar mot mennesker eller dyr.

Støtte: Men jeg har ikke sett noe til farlige dyr. Annerledes var det på kysten av Afrika. Sett at jeg hadde forlist der!

Eksemplene fra boken er flere, du kan jo se etter selv. Når vi i dag snakker om en kognitiv tilnærming, er kjernen mye den samme.